BEHIND THE MOON

En mann faller om på gata. Han roper, ruller rundt på bakken og snakker tull. Oppførselen hans kan minne om enkeltes oppførsel etter et par pils for mye en fuktig lørdagsnatt. Gal? Nei. Full? Nei. Narkis? Nei. Epilepsi? Nei. Diabetes? Ja. Vet du hva du må gjøre for å hjelpe? Nei, mest sannsynlig ikke. Det er veldig få som vet. Veldig få som vet hva diabetes egentlig dreier seg om.

Diabetes type 1 er en sykdom som oppstår når de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen er ødelagt. Og nei, du får ikke type 1 diabetes ved å spise godteri og drikke brus hver dag. Årsaken for type 1 er enda ukjent. Noen tror det kan ligge i genene, men hos mange kan dette umulig stemme da ingen i familien før har hatt verken type 1 eller type 2. Type 1 rammer som oftest barn eller unge voksne. Insulin gjør at blodsukkeret ditt ikke blir for søtt, men når cellene ikke lenger klarer produsere insulin, må du sette insulin i blodet selv, for å holde det normalt. Når blodsukkeret er for høyt er det gjerne over 10 mmol/l (millimol per liter), og seinvirkningene av for høyt blodsukker kan føre til nedsatt syn, dårlige nyrer, sår har vanskelig for å gro, amputering av bein, osv. Det er derfor viktig at gjennomsnittsblodsukkeret (som regel målt på tre måneder) til en diabetiker er under 10 mmol/l.  Du kan lett leve normalt med diabetes, så lenge du har kontroll over sykdommen din og passer på hva du spiser.

Blir blodsukkeret under 3 mmol/l er det viktig å få i seg mat, gjerne noe søtt, for å få det raskt opp igjen. Sukker fungerer kjappere mens skikkelig mat holder lengre. Det kan ofte ta litt tid før det kicker inn.

Mannen ser normal ut. Han er kledd i jeans og en ren skjorte fra Timberland.

Han er høy og kraftig. Han kan se skummel ut om du ikke kjenner han. Men han ser normal ut. Han er pappaen min. Han har diabetes type 1. En sykdom som ikke synes på utsiden. Ikke før blodsukkeret blir lavt og han mister kontroll over kroppen sin.

Jeg kjenner diabetes. Jeg kjenner de verste sidene ved diabetes. Jeg vet at det siste du skal gjøre når en diabetiker har lavt blodsukker, er å gi de insulin, selv om mange tv-serier og filmer sier motsatt. De er feilinformert. Pappa fikk lavt blodsukker, også kalt føling, på butikken for et par år siden. Han hadde målt blodsukkeret rett før han gikk ut av døra. Men av og til kan det synke kjapt. Hele butikken var full og bare én person visste hva som måtte til. Folk sa det var en gal mann på butikken. De sa han sikkert var rusa.

Hadde noen hjulpet til litt kjappere, hadde man kanskje unngått at en jente havnet på sykehus med to knekte kneskåler etter at tunge, høye pappa falt over henne.

Pappa husker ingenting. Og han kan ikke holdes ansvarlig. Han skal ikke behøve å betale henne store summer. For noen, spesielt for jenta, er dette vanskelig å skjønne. Men det er sykdommens hans. Det er diabetes type 1 på sitt verste. Eller nest verste.

Det verste for meg er å stå på soverommet 24.desember og lure på hva det siste du hadde sagt til pappaen din var. Han ligger bevisstløs på stuegulvet og har sluttet å puste.

Men ambulansemennene vet hva de skal gjøre. De VET at han trenger sukker, og de vet at det må inn så kjapt som mulig. Så de setter det intravenøst. Sukker rett i blodet.

Han blir seg selv igjen, men det tar tid. Han ligger i senga resten av julaften og har en intens hodepine.

For mange er det vanskelig å forstå at jeg ligger våken til langt på natt fordi er redd. Redd for å våkne opp til en telefon om at pappa ligger på sykehus, eller i verst fall er død.

Jeg tenker på det døgnet rundt. Får aldri fri. Men det får ikke pappa heller. Det er HAN som har diabetes. Det er han som lever med det. Han må leve så normalt han kan med en sykdom som hele tiden er der. Han har endelig fått en insulinpumpe som piper når blodsukkeret er på vei ned, og som pumper inn insulin når det er for høyt.

Hvis jeg skal dra noe positivt ut av denne sykdommen, er det nok at jeg kan å handle raskt, jeg holder hodet kaldt i situasjoner hvor andre har lett for å få panikk. Så har jeg vel i grunn fått et bedre forhold til pappa.

Så jeg oppfordrer deg som leser dette til å fortelle alle venner og bekjente om diabetes og hva man kan gjøre for å hjelpe en diabetiker med lavt blodsukker.

Jeg oppfordrer deg også til å lese mer om det på nett, selv om det dessverre står veldig lite. Mistenker du at en person har lavt blodsukker, spør om vedkommende har diabetes. Om det er tilfellet så er det viktig at han/hun får i seg mat eller noe søtt så fort som mulig. Men for all del, IKKE gi de insulin, det er det verste du kan gjøre. Da synker blodsukkeret enda mer og vedkommende kan havne i koma. Jeg håper at flere nå skjønner at dette er en alvorlig sykdom, som absolutt ikke er noe å spøke med. Mitt ønske er at folk skal bli like bevisst på hvordan hjelpe en diabetiker som de er på munn-til-munn metoden. For det kan faktisk redde liv!